Påvirkninger fra globale klimaendringer har allerede satt sitt preg i den arktiske regionen, der deler av isen smelter og gir fri tilgang til hittil ukjente olje- og gassfelter som tidligere har ligget skjult under islagte deler av Nordishavet. De værmessige endringene i regionen betyr også at flere av de allerede kjente oljefeltene er blitt lettere tilgjengelige.
Arktis – hub for uutnyttede olje- og gasreserver
Amerikanske geologer anslår at 14 prosent av verdens uutnyttede oljereserver og 25 prosent av gassreservene ligger i det arktiske området, og den økt tilgang til reservene er viktig i en verden der ressursknapphet utgjør en stadig større utfordring. Men hvis det skal utvinnes mer råolje i den arktiske regionen, er det tvingende nødvendig å ta miljøhensyn da Arktis er en av de mest sårbare regionene i verden:
"Det er bruk for kompetente eksperter som gir råd til internasjonale eksperter slik at påvirkningen av inngrepene blir minst mulig. Når det handler om olje- og gassindustrien, besitter Rambøll både lokal knowhow og global erfaring. Det gir oss unike muligheter. I tillegg til den teknologiske ekspertisen har vi lokale kunnskaper om økonomiske forhold og innbyggernes rettigheter. Det er med på å gjøre oss til en av verdens største konsulenter i nordområdene," sier Nils Arne Johnsen, Rambølls markedsdirektør for Arktis, som leder kontoret i Tromsø.
Lokal forankring og globalt perspektiv er vår oppskrift
Rambøll har vært til stede som rådgiver i den arktiske regionen i mer enn 30 år, og med forankring i lokale kontorer i de nordligste delene av Norge, Sverige og Finland, samt i Grønland og Russland, har virksomheten gitt råd i teknologiske, miljømessige og samfunnsøkonomiske prosjekter. Av erfaring kan vi blant annet nevne rådgivning innen bolig- og industribygging, prosjektering av rørledninger, myndighetsbehandling, miljøvurderinger, vurderinger av sikkerhet og sosiale påvirkninger. Rambøll Olje & Gass etablerte i 2013 et team av oljespesialister på Tromsø-kontoret nettopp for å være tett på det arktiske området og kundene her. Her tilbys det rådgivning blant annet i beredskapsplaner – for eksempel ved oljesøl, samt rådgivning innen Winterization – et viktig fagområde som handler om å beskytte mennesker og maskiner i lave temperaturer:
”For å vite hva som for eksempel skjer med en plattform hvis den blir rammet av isflak, er det nødvendig å kjenne isens styrke og bevegelsesmønster. Hvordan beveger isen seg, og hvordan oppfører materialer seg under ekstreme kuldeforhold? I noen områder er det for eksempel risiko for at isfjell driver inn i oljeplattformer”, sier Kai Olsen, som er tidligere direktør i Rambøll Olje & Gass, og som har arbeidet med prosjekter relatert til oljeutvinning i den arktiske regionen i mer enn 25 år. Han sier videre:
”Alt etter området kan løsningen for eksempel være å bygge plattformer som kan kobles fra og flyte vekk. En annen mulighet er å bygge oljeboringsskip. Det er mange løsninger, men det er viktig å finne den optimale løsningen for det aktuelle området – og det gjør man kun gjennom et grundig og smart forarbeid”.
Grønland - Nye tillatelser til etterforskning av naturressurser
Der det grønlandske råstoffdirektoratet for 15 år siden kun hadde gitt noen få oljelisenser og letetillatelser, har direktoratet nå gitt rundt 150 tillatelser til utforskning eller utvinning av råstoffer. Det er også gitt oljelisenser som dekker et område på 200 000 km2. I dag står Grønland i en situasjon der utvinningen av naturressurser kan bidra til ny velstand i landet – men det er svært viktig å ta vare på miljøet i prosessen:
”Det er noen forhold i det arktiske området som gjør at man skal være ekstra på vakt. I tillegg til at miljøet i det arktiske området er mer følsomt for påvirkninger, er det også mye vanskeligere å rydde opp etter et eventuelt oljesøl. Det er for eksempel en risiko for at oljen kan gå inn under isen, og nedbrytningsprosessene går tregt på grunn av de lave temperaturene. Samtidig kan det være en logistisk utfordring på grunn av de store avstandene til forsyningshavnene”, sier Søren Knudsen, som er miljøekspert og leder av Rambøll Olje & Gass’ miljøteam i Stavanger.
Olje-, gass- og miljøteknologi henger uløselig sammen
Søren Knudsen forklarer videre at det er helt avgjørende med et sterkt samarbeid mellom miljø-, olje- og gasseksperter:
”I det øyeblikket det skal letes etter olje eller at det startes produksjon i den arktiske regionen, må vi først ha beredskapsplaner, miljøgodkjenninger osv. på plass slik at man kan gjøre det så skånsomt for miljøet som mulig. Oljeteknologi og miljøteknologi henger uløselig sammen”.
Jørn Skov Nielsen, sjef i Departementet for Erhverv og Arbejdsmarked, er enig i denne betraktningen. I Rambølls magasin Imorgen – kapløbet om ressourcerne forklarer han hvor viktig det er at de miljø- og samfunnsmessige konsekvensene blir kartlagt før det kan startes med oljeboringer og gruvedrift siden naturen er en viktig del av livet på Grønland. Han understreker dessuten at det må tas høyde for nye samfunnsmessige problemstillinger når landet åpner seg for utenlandske investorer. Politisk er målet derfor å skape en forretnings- og virksomhetsutvikling som er miljømessig og sosialt bærekraftig. Det kan bidra til å redusere Grønlands nåværende avhengighet av inntekter fra fiskeri – og danske blokktilskudd, sier han.
Et klima som utfordrer den teknologiske evnen
For i det hele tatt å kunne opptre i den arktiske regionen der kulden er ekstrem, isfjellene store, bølgene likeså, må man vite hvilke utfordringer man står overfor. Derfor er det helt avgjørende å kjenne området og ta de riktige forundersøkelsene.
Rambøll er akkurat nå involvert i en rekke prosjekter i den arktiske regionen. Et av dem handler om prosjektering av en rørledning i Sakhalin i det østlige Russland; det første offshore-feltet i landet som skal bruke et undersjøisk system til produksjon av naturgass. Prosjektleder Søren Skovgaard Møller sier at de største utfordringene er den sterke vinden, de voldsomme bølgene og de store ismengdene som gjør det vanskelig å jobbe offshore det meste av året. Disse værforholdene gjør det svært viktig å handle raskt og presist.
Rambøll arbeider også med en rekorddyp undersøisk rørledning, Polarled, som strekker seg på tvers av polarsirkelen fra Aasta Hansteen-feltet i Norskehavet til gassanlegget i Nyhamna. Den skal sikre en stabil naturgassforsyning til europeerne og vil strekke seg over svært ujevnt terreng. Her har iserosjon vært medvirkende til at rørledningene har flere lange frie spenn langs det meste av ruten, noe som vil kreve spesielle tiltak for å kunne legge rørledningen jevnt.
Deler av rørledningen vil bli installert i en dybde på helt ned til 1265 meter, noe som er verdensrekord for dypvannsinstallasjon av en 36" rørledning.
I Polarled-prosjektet assisterer Rambøll Statoil i miljøundersøkelsene, vurderer rørsammenkoblinger ved hjelp av fjernbetjent utstyr, og er dessuten ansvarlig for prosjekteringen av sluttmodulen på Aasta Hansteen-rørledningen og andre samlinger. Oppgaven involverer også prosjektering av det geotekniske grunnlaget for marinestrukturene og prosjektering av kryssende rørledninger.
Rambøll preger utviklingen i Arktis
Det som gjør Rambølls rådgivning i Arktis spesielt kompetent, er at den gis i et tett samarbeid mellom lokalt forankrede eksperter og eksperter i andre land, sier Kai Olsen. Samtidig bidrar det til en inngående kunnskap og solid rådgivning når Rambøll samarbeider på tvers av fagområder, for eksempel ved at eksperter på olje og gass, miljø og ledelse arbeider på et prosjekt:
”Det kan spare kunden for mye tid og penger å bruke én rådgiver med ekspertise på ulike områder – i stedet for å få flere virksomheter til å arbeide sammen. Det er samtidig viktig at Rambøll ikke kun er fokusert på å prege miljøet i positiv retning – men også samfunnsøkonomien på Grønland. Med den balansen kan vi sørge for at tingene foregår på en forsvarlig måte; miljømessig, sikkerhetsmessig og samfunnsøkonomisk”.
